Høringsuttalelse fra Akershus, Hedmark og Oppland Miljøpartiet De Grønne

 Gjeldende: Søknad om tillatelse til å mudre og dumpe i Mjøsa,

fra Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

Høringsfrist 25. juni 2012(med utsettelse til 30. juni 2012)

Sak:

 Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Hedmark har mottatt søknad fra Jernbaneverket og Statens vegvesen (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen) om tillatelse til å fjerne masser langs strandkanten av Mjøsa i forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor for Dovrebanen langs Mjøsa fra Minnesund til Kleverud og ny E6 fra Minnesund til Labbdalen. Det søkes samtidig om å deponere massene i Mjøsa. Tiltaksområdet ligger i Stange og Eidsvoll kommuner.

Tiltaket krever tillatelse i medhold av forurensningslovens bestemmelser.

Vi viser til første søknad av 17.02.2012, tilleggsinformasjon i søknad av 20.04.2012 og revidert søknad av 25.05.2012.

 Revidert søknad gjelder for:

Akershus/Eidsvoll kommune: Inntil 100.000 m3 masse mudres fra lekter på sjøen og fra gravemaskin på land. Dette skal deponeres på land.

Hedmark/Stange kommune: Inntil 80.000 m3 masse mudres fra lekter på sjøen og deponeres i Mjøsa(sjøen) langs ny jernbanelinje. Inntil 120.000 m3 graves fra land og deponeres på land.

Høringskommentarer:

Akershus, Hedmark og Oppland Miljøpartiet De Grønne (MDG), stiller seg sterkt kritisk til mudring og dumping av masse i Mjøsa. Vi mener søknaden ikke bør innvilges:

• Det er ikke nok kunnskap om det biologiske mangfoldet verken i de planlagte mudrings- og dumpningsområdene, eller i andre områder av Mjøsa og Vorma.
• Det er knyttet stor usikkerhet til virkningen på det biologiske mangfoldet på områder der det er planlagt deponert masse, samt på andre områder av Mjøsa og Vorma.
• Mjøsa har flere rødlistearter som er nær eller sterkt utrydningstruede i Norge. Dette gjelder bl.a. Cyclops lacustris, Limnocalanus macrusus, hornulke og muligens ål.
• Området nedstrøms Minnesund i Vorma er et svært viktig område for mange fuglearter, som vil kunne bli skadelidende av en forringelse av vannkvaliteten og/eller en sterk reduksjon av mattilgangen i Mjøsa – Vorma.
• Det ikke er nok kunnskap om strømforholdene i Mjøsa generelt eller på deponeringsområdene spesielt, samt at overflate-vannstrømningen vil endres ut i fra vindstyrke og vindretning. Dette gjør det vanskelig å planlegge en «biologisk skånsom» deponering.
• Drikkevannskvaliteten vil kunne forringes for abbonenter som får sitt drikkevann fra vannverk med forsyning fra Mjøsa. Dette bryter med vannforskriften.
• Sannsynligvis vil det i årene framover komme nye søknader om dumping og mudring eller andre naturinngrep som kan forurense Mjøsa – Vorma når byggingen av ny E6 og Dovrebane videreføres nordover og sørover langs Mjøsa. Dette øker faren for presendens for fremtidige søknader fra prosjektet som dermed ytterligere vil øke skadene i forhold til vannkvalitet og økologiske virkninger.

  Utdyping:

   

  I søknaden skriver Fellesprosjektet:

  «Det er usikkert hvilke effekter dypvannsdeponering vil ha på det biologiske livet med bakgrunn i den kunnskapen som foreligger for dette området. Likevel konkluderes det med at deponering av masser på dypere vann vil ha en begrenset negativ effekt på det biologiske livet. Dette på grunn av at Mjøsa er dyp med store områder slik at effektene kun vil være lokalt negative og over en kortere tidsperiode som følge av at deponeringen er midlertidig.»

   

  MDG viser til at Fellesprossjektet selv innrømmer at det er manglende kunnskaper om det biologiske mangfoldet i områdene der de planlegger dumping av masser, samt at SWECO i sin rapport sier at:

   

  «Det foreligger få registreringer av fauna og flora i Mjøsa på strekningen Minnesund – Klevrud».

   

  Forskjellige arter kan foretrekke forskjellige lokaliteter for bl.a. gyting/formering og oppvekst. Slik kan en dumping av store masser i et avgrenset område ha klar negativ effekt på en art. MDG mener derfor at Fellesprosjektet må utrede grundigere det biologiske livet i området der det er planlagt både mudring og deponering.

   

  Ut ifra føre-var-prinsippet bør mudring og deponering av masser i Mjøsa ikke forekomme før dette er gjennomført. Vi kan heller ikke se at det i søknaden foreligger opplysninger om virkningene av det rene land-deponiet hvor storparten av massene skal fylles.

  Vesentlige elementer fra rapporten fra SWECO (Mudring i Mjøsa – Mulige effekter på fisk, bunndyr og flora), som MDG mener taler for at søknaden må avslås, er:

   

  • Mudring i Mjøsa kan potensielt gi en negativ effekt på alle lokale fiskebestander pga sedimentasjon på gyteområdene.
  • Den overflatnære strømmen vil endre retning og hastighet med vindstyrke og vindretning. I syd (av Mjøsa) ser det ut til at det er lite kunnskap om strømforholdene.
  • Det foreligger få registreringer av fauna og flora i Mjøsa på strekningen Minnesund – Kleverud.
  • Truslen mot rødlistearter av krepsdyr.
  • Hornulke står oppført på rødlista som DD (Datamangel). Arten er knyttet til de kaldeste delene av dype sjøer, og er i Norge bare funnet i Mjøsa og Store Le (Østfold).
  • Ved Minnesund er det registrert flere viktige gyteområder for harr, sik og lake, abbor og gjedde. Kunnskapsstatus om forholdene ute i sjøen er generelt noe mangelfull, og det kan ikke utelukkes at det finnes gyteområder på strekningen oppstrøms Minnesund.
  • Redusert artsmangfold kan bl.a. gi redusert mattilgang for fisk fordi tilgjengligheten til mat gjennom hele vekstsesongen reduseres (færre arter – mer konsentrert klekketidspunkter)
  • Det sedimenterte materialet kan inneholde fosfor som kan føre til algeoppblomstring.
  • Minnesund er en viktig beitelokalitet for vannfugl, spesielt om vinteren Området fryser sjelden eller aldri til om vinteren. Hvis tiltaket fører til økt sedimenttilførsel og tilslamming nedstrøms Minnesund kan dette virke negativt på beitemulighetene til fugl i form av redusert matmengde.

  Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har beregnet hvordan deponering i Mjøsa vil påvirke innsjøen: I rapportens sammendrag sies det følgende:

  Det er i området langs østre deler av Mjøsa fra Tangenområdet og syd til Minnesund at økosystemet vil bli skadelidende. Særlig gjelder dette arter med liten egenbevegelse slik som dyreplankton, ishavs-relikter, bunndyr i områder hvor det deponeres sedimenter, samt snegl, muslinger og innsektlarver i strandsonen. Fisk kan unnvike de mest turbide vannmassene, men gyteområder kan bli ødelagt for enkelte arter. Generelt sett vil produksjonskapasiteten for akvatiske organismer bli redusert så lenge dumpingen foregår. Når dumpingen av masser er avsluttet vil det skje en gradvis oppklaring, en reetablering av arter, og etter hvert en normalisering, kanskje med unntak av de mest belastede områdene hvor sedimenttilveksten har vært størst. Hvor raskt dette vil skje er avhengig av i hvilken grad habitatene (leveområdene) er endret eller ødelagt.

  Fordi bunnstrømmen i Mjøsa periodevis går nordover, kan deponeringen også påvirke drikkevannet til de med private inntak fra Mjøsa. Selv om konsentrasjonen av partikler i vannet vil være svært lav, kan partiklene forringe drikkevannskvaliteten til denne befolkningsgruppen.

  Naturmangfoldlovens krav:

  Vi viser til kravene i naturmangfoldlovens §§ 4 til 12 som skal legges til grunn ved utøvelse av all offentlig beslutning om naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske prosesser:

  § 5: forvaltningsmål for arter:

  Artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og artene skal forekomme i levedyktige betander:

  Vi mener for mange rødlistearter er truet og at krepsdyr, dyreplankton og bunndyr kan forsvinne både på kort og lang sikt. Bestandene kan også bli så skadet at de ikke lenger blir levedyktige.

   

  § 6: generell aktsomhetsplikt:

  Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade:

  Vi mener skademulighetene er veldokumenterte. Aktsomhetsnormen er tilsvarende høy for å unngå skade.

   

  § 8: kunnskapsgrunnlaget:

  Beslutningene skal bygge på vitenskapelig kunnskap om økologien i området og effekten av tiltaket på økologien. Kravet skal også stå i forhold til tiltakets karakter og risikoen for skade.

  Fellesprosjekt E-6 Dovrebanen er etter vår mening en stor utbygging i norsk målestokk og det økologiske området gjelder norges største innsjø. Derav følger at det må stilles ekstra strenge krav til kunnskapsgrunnlaget for beslutningen om tillatelse til forurensning. Det samme gjelder for kravene til risikoanalyse.

  Vi kan ikke se at tilstrekkelig kunnskap er tilstede for fiskebestander i Mjøsa, eller deres gyteforhold. Det samme gjelder kravene til mattilgang for vannfugl i Vorma. Det foreligger generelt for lite kunnskap om fuglebestandene i Vorma.

  § 9: føre-var-prinsippet:

  Her foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap og føre-var-prinsippet må komme til anvendelse i denne saken.

  § 10: økosystemtilnærming og samlet belastning:

  Mjøsa er utsatt for forurensning fra avrenning fra omkringliggende landbruksarealer, utslipp av kloakk og miljøgifter. Store ressurser har vært brukt for å få Mjøsa fram til den økologiske tilstanden innsjøen har i dag, men den er fortsatt under overvåking og oppfølging. Vi viser bl.a. til arbeidet mot brommerte flammehemmere i Mjøsa. Nylig er det også påvist siloksaner i fisk fra Mjøsa. Tiltaket må derfor behandles ut fra en samlet økologisk belastning for innsjøen.

   

  § 12: miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder:

  Her blir det stilt krav om å ta i bruk driftsmetoder og teknikker som gir de beste samfunnsmessige resultater: Vi kan ikke se at verken mudring eller deponering i sjø eller strandbelte er forsvarlige teknikker med dagens kunnskap om økologiske prosesser i sårbare naturområder og innsjøer.

  Gjennomgangen over viser at søknaden slik den foreligger må avslås. Tiltakshaver må skaffe tilveie langt bedre dokumentasjon og kunnskap for å unngå at det biologiske mangfoldet skades.

  Vannressursloven kommer også til anvendelse i denne saken. Vi ber for øvrig om at befolkningens krav om tilgang til rekreasjon- og friluftsområder langs Mjøsas strandsone blir hørt.

  Med hilsen

  Akershus MDG, Mette Sperre(sign) og Hans Petter Sveen(sign)

  Hedmark MDG, Hege Sjølie(sign)

  Oppland MDG, Ola Tellesbø(sign)

  Kopi: Fylkesmannen i Hedmark: postmottak@fmhe.no