Barna representerer framtiden – derfor er en god og trygg barndom for alle en hovedmålsetting for Miljøpartiet De Grønne. I en komplisert og sammensatt hverdag er det viktig å gi barn og unge trygghet, nærhet og gode fysiske og psykiske utviklingsmuligheter med gode rammer. Å oppdra og utdanne unge mennesker er et ansvar for hele samfunnet, men hovedansvaret ligger hos de unges egne foresatte.
Barnehagen og skolen skal være en plass for nysgjerrighet og kunnskap der barn kan vokse opp til samfunnsansvarlige medmennesker. De Grønne legger stor vekt på å gi barn og unge en forståelse av sin rolle som verdensborger, og å utvikle empati og medfølelse for andre mennesker og kulturer, natur og dyr. Vi vil legge til rette for undring og læring om sammenhenger i natur og samfunn.
Gode tilbud når det gjelder barnehage, skole, helse og eldreomsorg er et offentlig ansvar. Likevel kan de offentlige institusjonene på disse områdene suppleres med private, ikkekommersielle tilbud De Grønne mener det er viktig å støtte ikke-kommersielle skoler som fremmer alternativ pedagogikk eller som er forankret i livssyn. All opplæring må imidlertid skje etter offentlig godkjenning. Forming av opplæringsløpet for et ungt menneske kan ikke overlates til den enkelte foresatte, lærer eller skole alene.
De Grønne er villige til å bruke større ressurser på å sikre et skole- og barnehagetilbud av høy kvalitet, men vi er mot å forlenge skoledagene. Barn og unge skal ha tid og mulighet til å lære og oppleve mestring også utenfor skolen og vi ønsker ikke en utvikling hvor vi beveger oss i retning av en institusjonalisering av barndommen. I all samfunnsplanlegging, skolepolitikk, helsepolitikk og sosialpolitikk skal det tas hensyn til barnas beste.
Tilpasning og valgfrihet for den enkelte elev må ha høyere prioritet enn i dagens skole. Individuell tilpasning innebærer at det samtidig settes opp tydelige mål og forventninger til elevene. Elevenes kunnskapsnivå må evalueres uten at karakterer gis i grunnskolen. Lærernes rutiner for evaluering og rapportering må forenkles for å frigjøre tid til undervisning. Skolens demokratiske mandat er viktig. Elever, foreldre og personalet skal ha medbestemmelse over egen skole. Medvirkning i egen skolehverdag er viktig.
Trivsel for alle er et viktig mål i skolen. Barn skal lære å vise empati og beskyttes mot mobbing, mishandling, vanskjøtsel og overgrep, enten det skjer i hjemmet eller ute. På skolen skal elevene ha tilgang til en rådgiver, psykolog, helsetjeneste, samt en studie- og yrkesveileder. Alle har et ansvar for å gripe inn når de oppdager mobbing.
I den videregående skolen er det en utfordring å opprettholde ungdommenes motivasjon både for teoretiske og praktiske fag. For å motvirke trenden med at stadig flere dropper ut av videregående, er det viktig at det blir enklere å ta yrkesutdanning, med mer praktiske fag og deltakelse i arbeidslivet. De Grønne i Akershus mener det var et feilgrep å nedlegge yrkesskolene og legge yrkesutdanningen inn i det videregående skoleverket. Dette kan ha medvirket til det store frafallet fra yrkesutdanningen. Det bør derfor stimuleres til forsøk med egne yrkesskoler med tilpasset pensum.
- Gi barnehageplass til alle barn som trenger det og gjøre barnehageordningen mer fleksibel. Det må være en reell mulighet for valg mellom hel- og deltidstilbud.
- Beholde kontantstøtteordningen t.o.m. 3 år.
- At barn i barnehage og skole får større muligheter til kontakt med voksne av alle generasjoner gjennom samarbeidsprosjekter med andre institusjoner i kommunen.
- At barnevernet må organiseres slik at samarbeidet mellom kommunene
og det statlige barnevernet (Bufetat) fungerer til det beste for barn som er avhengig av hjelp. Økonomi kan ikke settes framfor barnas beste. For hver krone vi putter inn i barnevernet, sparer vi store kostnader i helseutgifter og kriminalomsorg. - Beholde adgangen til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplæringsplaner må godkjennes av myndighetene og det faglige tilsynet må styrkes.
- Innføre ”Grønt Flagg” i alle offentlige skoler og barnehager i Akershus, en ordning som omfatter både miljøopplæring og miljøsertifisering.
- Øke kunnskapen om dyrking og økologi gjennom å gå inn for at skoler skal ha skolehager eller samarbeid med nærliggende gårdsbruk.
- Gi barn med svak språkutvikling tilbud om ekstra støtte før skolestart.
- Gi skolefritidsordningen et styrket pedagogisk innhold for å hjelpe elever i småskolen som trenger det faglig.
- At praktiske emner og oppøving av motoriske ferdigheter får en større plass i grunnskolen og at elevene får større adgang til å lære praktiske fag.
- Styrke båndene mellom skolen og samfunnet, blant annet ved at elevene som ledd i undervisningen deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver i lokalmiljøet.
- At kompetent personale, ikke assistenter, skal ha ansvaret for tilpasset opplæring og spesialundervisning.
- At den videregående skolen styrker samarbeidet med næringslivet og at lærlingeordningen styrkes.
- At den videregående skolen styrker samarbeidet med næringslivet og at lærlingeordningen styrkes.
- Styrke elevenes arbeidsmiljø slik at de trives i skolen. Elever og foresatte må ha mulighet til å kreve at skolen setter inn tiltak ved mobbing og utfrysing.
- Alle skoler skal ha et handlingsprogram for trivsel og mot mobbing.
- Ikke øke timetallet per dag i skolen. Innføre en time fysisk aktivitet om dagen i grunnskolen og gi praktiske emner og ekskursjoner i naturen en større plass.
- Arbeide for at grunnskoler får egen skolehage eller tilgang til parseller i nærområdet.
- Gi elever muligheten til å stryke opptil 14 dager fravær fra vitnemålet for politisk eller organisatorisk arbeid.
- Innføre et tak på 15 elever per gruppe i barneskolen og 20 elever i ungdomsskolen. Tettheten av utdannede lærere skal sørge for kvalifisert veiledning og variert undervisning i grunnopplæringen. Andre yrkesgrupper skal brukes til å gi skolen større variasjon og kvalitet. Åpne for en moderat utvidelse av skolenes anledning til å gruppere elevene etter nivå og interesser, spesielt i matematikk og språkfag.
- Sterk reduksjon i krav til rapportering som ikke er med på å fremme læring. – Utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen og på sikt innføre et varmt gratis skolemåltid.
- Gjøre forsøk med egne yrkesskoler utenfor de videregående skolene.
Skog, friområder og skolehager i nærheten av barnehager og skoler er uerstattelige plasser for lek, spenning, pedagogisk virksomhet, opplevelser og studier av naturen. Det er viktig å beholde områder av «vill» natur i nærområdene hvor barn og unge ferdes.
Alle barn og unge skal gis anledning til å engasjere seg i kultur, uavhengig av familiens ressurser eller kulturelle bakgrunn. Ved å opprette flere lokale møteplasser, gis unge mennesker anledning til å delta i kulturen i sine egne omgivelser. Det må legges til rette for møter på tvers av kulturer og generasjoner. Samarbeid mellom ungdomsklubber, eldreinstitusjoner, bibliotek, musikk- og kulturskoler, idrettsorganisasjoner m.m. er viktig.
- Skape flere sosiale møteplasser i nærmiljøene og gjøre lokaler i skoler, kommunehus, ungdomsklubber og aktivitetshus mer tilgjengelige.
- Arbeide for at alle ungdommer skal få tilbud om å dra på leirskole i regi av kommunene uten å bli hindret av dårlig økonomi, blant annet for å støtte opp om interesse for friluftsliv, noe som har stor verdi for folkehelse.
- At dagens selvkostprinsipp (utbytteforbud), som fungerer godt i skolesektoren, utvides til å gjelde innen kriminalomsorg, barnehage og utdanning.
- Gi alle elever rett til gratis psykologstøtte gjennom hele skolegangen.
- Ha større satsning på studentboliger, og sosial boligbygging. Sosial boligbygging er også et viktig tiltak også for studenter og andre unge som trenger å komme inn på boligmarkedet.