Mat- nå og i framtida

Økologisk landbruk

Befolkningsøkning, miljøgifter, ressursknapphet og klimaendringer skaper store utfordringer når det gjelder verdens matsikkerhet. Grønn politikk må både redusere disse truslene og legge til rette for å takle dem om de blir virkelighet. Tar vi hensyn til varig fruktbarhet i jorda, tilgangen på nok og rent vann, dyrevern, biologisk mangfold, samt lokal kontroll med ressurser og kunnskap, kommer det gift- og kunstgjødselfrie økologiske landbruket best ut. Norge kan med økologisk landbruk fø egen befolkning med god margin.

I den økologiske produksjonen tas det hensyn til miljøet og det settes klare grenser for hvordan man kan utnytte jordens begrensede ressurser. Noe av det som kjennetegner økologisk landbruk er:

  • Bruk av lokale og fornybare ressurser
  • Resirkulering av næringsstoffer og oppbygning av organisk materiale i jorda
  • Redusert nitrogengjødsling og generelt unngå bruk av kunstgjødsel
  • Unngå bruk av plante- og insektgift

Dette er faktorer som er gunstige i et klimaperspektiv, og som er mer bærekraftig enn dagens jordbruk.
Skjermbilde 2015-04-17 kl. 13.54.45
Utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjon utgjør en stor andel av Norges og verdens totale klimagassutslipp. Totalt brukes 90% av det dyrka arealet i Norge til fôrproduksjon, i tillegg til at vi importerer 60-65% av det totale kraftfôrbehovet. Dette utgjør enorme arealer som for en stor del kunne vært brukt til produksjon av vegetabilsk menneskeføde. I tillegg lider mange dyr for at vi skal få dagens kjøtt- og melkeprodukter. En overgang til mer vegetabilsk føde er blant de viktigste tiltakene for en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er viktig at vi tar FNs påstand om at kjøttindustrien er en av de mest betydningsfulle bidragsytere til miljøproblemene på alvor, ved å imøtekomme deres krav om en omlegging til et mer vegetabilsk basert kosthold. Vi mener derfor at forbruket av animalske produkter i Norge må ned og at Akershus fylke og kommunene skal gå foran i dette arbeidet.

I 1969 hadde Norge 280.000 tonn matkorn på lager og 500.000 tonn kraftfôr. I dag er de eneste reservene det kornet som er på lager hos kornhandlerne. Det er viktig å gjenopprette beredskapslagre for mat. Akershus har et nasjonalt ansvar når det gjelder dette, siden noen av de største og beste kornarealene i Norge ligger i vårt fylke. Mattrygghet er en menneskerett og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det offentlige har et overordnet ansvar for å sikre matproduksjonen. I fremtiden kan det bli like naturlig med offentlig lønn til bønder som til leger og lærere.

Vi vil legge til rette for andelslandbruk som kan gjøre det mulig for befolkningen å få en nærmere kobling til produksjonen av maten de spiser, samt få tilgang til lokalproduserte ferske grønnsaker og andre landbruksprodukter. Et større fokus på småskalaproduksjon av grønnsaker kan bidra til flere grønne jobber og flere muligheter for dagens og fremtidens bønder. Akershus MDG Fylkestingsprogram 2015-2019 Side 11 av 27 Landbruket må fremme verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Avrenning og andre miljøproblemer fra jordbruket må reduseres.

Skjermbilde 2015-04-17 kl. 13.56.18
 

Akershus Miljøpartiet De Grønne vil

  • Ved offentlige innkjøp av mat skal miljøkrav (som kortreist mat og økologisk, miljøvennlig produksjon), sammen med krav til dyrevelferd, utgjøre minst 50% ved vekting av innkjøpskriteriene.
  • Jobbe for en fylkeskommunal plan for opprettelse av kornlagre i fylket. Pålegge fylkeskommunen å utøve større press på statlige myndigheter for å få til en nasjonal beredskapsplan. Målet er å sikre korn på lager for minst ett års forbruk.
  • Arbeide for flere kooperativer, andelslandbruk og ”Bondens marked” i Akershus.
  • At kommunene skal etablere forsøksordninger med bruk av kloakkslam til erstatning for kunstgjødsel i jordbruket.
  • Støtte opp om økologisk landbruk, bruk av fangvekster og grønngjødsling. Bidra til at flere bønder har vegetasjonsbelter mellom jorder og vassdrag. De må iverksette behovsprøvet gjødsling og sen pløyning, helst vente til våren. Dette vil forhindre avrenningen av næringsstoffer.
  • Ta i bruk flere beitearealer for å redusere import av kraftfôr og produsere sunnere kjøtt. Dette er også viktig for å holde kulturlandskapet ved like.

 

Areal og jordvern

Akershus har noe av landets beste jord- og skogbruksområder – ressurser av nasjonal og global betydning. I dag er matjorda under sterkt press, særlig fra vei- og tettstedsutbygging. I tillegg til klima og vann er jordressursen den viktigste og mest grunnleggende produksjonsfaktoren i landbruket. Jordsmonnet er en knapp ressurs og bare 3% av det totale landarealet i Norge er dyrket, og bare en del av dette er egnet for dyrking av matkorn. Kampen om matjorda handler om de grunnleggende forutsetningene for den menneskelige eksistens og er en av de viktigste utfordringene vi har. Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet må derfor styrkes. Fylkeskommunen må aktivt ta initiativ til å sikre dyrket og dyrkbar jord.

For landet som helhet legges det hvert år ut om lag 20 000 dekar dyrket og dyrkbar jord til utbygging. Mye av nedbyggingen foregår i de deler av landet hvor jordas produksjonsmulighet er størst. Dette har alvorlige følger for landets evne til å produsere mat. Akershus fylke er et slikt område og konsekvensene av dårlig jordvern er spesielt store i vårt fylke. Det er et paradoks at mens vi verner strandsonen og skog for å sikre biologisk mangfold og friluftsliv, så prioriteres vern av matjord lavere, enda det er selve livsgrunnlaget vårt. Akershus MDG går inn for at det innføres en lovhjemmel som gir like sterkt vern for matjord som for andre verneformål, og sterkere sikring enn det jordbruksarealene i dag har etter jordloven. Vi ønsker varig sikring av viktige jordressurser i områder med stort press på arealene. Vi går også inn for strengere håndhevelse av statlige lover og retningslinjer for å beskytte Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Fylkesmannens må ha rett og plikt til å prioritere jordvern og biologisk mangfold høyere enn i dag. Kommunene kan ikke ha frihet til å lage arealplaner som er ødeleggende for fellesskapets langsiktige interesser. Flytting av matjord rettferdiggjør ikke nedbygging av dyrket mark.
 

Akershus Miljøpartiet De Grønne vil

  • At jordvern skal være en grunnleggende målsetting for all arealplanlegging i fylket og i kommunene. Pålegge Akershus fylkeskommune å arbeide for en jordvernlov på lik linje med naturvernloven.
  • Pålegge Akershus fylkeskommune å arbeide for en nullvisjon for nedbygging av matjord. Jobbe for en bred og sterk jordvernallianse for større matsikkerhet.
  • Arbeide for å redusere nedbyggingen av dyrka mark til samferdselstiltak gjennom stans i alle store veiprosjekter og ved å legge nye banetraseer hensiktsmessig i forhold til dyrka mark. Stoppe nedbyggingen av dyrka mark langs E6 mot Gardermoen, og tilsvarende steder.
  • Arbeide for at fylkesmannens myndighet styrkes i miljøvern-, jordvern- og arealsaker.
  • Pålegge kommunene å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer. Disse skal ha sikte på varig vern.
  • At kommunene og fylket skal ta truslene mot verdens naturmangfold på største alvor og fremme en økologisk bærekraftig ressursutnyttelse både lokalt og regionalt, og så langt det er relevant også nasjonalt og internasjonalt. Hensynet til naturmangfoldet må gå foran økonomiske og næringsmessige interesser.
  • At all arealforvaltning skal være helhetlig og kunnskapsbasert etter naturmangfoldlovens bestemmelser, hvor blant annet prinsippene om samlet belastning og føre-var er nedfelt.
  • Kreve at sårbarhetsanalyser i forbindelse med arealplanleggingen skal ta hensyn til kommende klimaendringer og sikre det biologiske mangfoldet for framtiden.

Skjermbilde 2015-04-17 kl. 14.01.19